Uttalelse fra Lærerprofesjonens etiske råd om behandling av personopplysninger om barn ved bruk av videopptak i barnehage

En situasjonsbeskrivelse fra barnehagen

Hanne er fem år, hun er sint. I garderoben i barnehagen tipper det over for henne. Hun river ned noen jakker og kaster sko i veggen mens hun hyler høyt. Barnehagelæreren Tore hører henne, og løper ut i gangen for å se hva som skjer. Situasjonen er gjenkjennelig. Hanne er et barn som de ansatte oppfatter at har et stort sinneproblem de ikke vet hvordan de skal møte. Tore velger derfor å ta opp telefonen for å filme Hanne. Han tenker at han kan vise filmen til kommunepsykologen, slik at hen kan veilede barnehagepersonalet i hvordan de skal håndtere slike sinneutbrudd.

Personvernnemndas vurdering av dokumentasjon i barnehagen

En situasjon tilsvarende denne, der videofilm av et barn med sinneutbrudd ble brukt som dokumentasjon, fant sted i en norsk barnehage i 2019. Foreldrene til barnet som ble filmet, reagerte både på filmingen og på at filmen ble delt med en instans utenfor barnehagen. De meldte derfor meldte saken til Datatilsynet, som så alvorlig på saken og ga kommunen en irettesettelse for brudd på kravene til behandling av personopplysninger. Kommunen valgte å klage på Datatilsynets beslutning, og nylig ble klagesaken behandlet av personvernnemnda. Personvernnemndas konklusjon er at barnehageansatte har hjemmel i barnehageloven med forskrift om rammeplan for barnehager (kapittel 7) til å filme barna, dersom det er nødvendig som dokumentasjon. Nemnda mener altså at det ikke er nødvendig med et samtykke fra de foresatte. Personvernnemnda sier følgende om rekkevidden av hjemmelsgrunnlaget:

Hjemmelsgrunnlaget omfatter enhver form for behandling, og setter ingen skranker for valg av metode for innsamling, herunder bruk av videoopptak. Det følger av forskriften at det etiske perspektivet skal vektlegges ved dokumentasjon av barnegruppen og enkeltbarn. Etter nemndas vurdering har kommunen derfor hatt behandlingsgrunnlag for innsamlingen av personopplysninger, uavhengig av om dette skjer ved videoopptak eller på annen måte. 

Hva som ligger i at «det etiske perspektivet skal vektlegges», sier ikke Personvernnemnda noe om. Nemnda sier heller ikke noe om den integritetskrenkelsen det kan være for et barn (eller en voksen for den saks skyld) å bli filmet når du har en sterk følelsesmessig reaksjon.

Etikken som skranke

Lærerprofesjonens etiske råd reagerer på Personvernnemndas beslutning, fordi vi mener nemnda tar for lett på forpliktelsen til å vektlegge det etiske perspektivet ved bruk av ulike former for dokumentasjon. Der nemndas vurdering er at rammeplanen ikke setter noen «skranker for valg av metode», mener vi at etikken setter en tydelig skranke for hva og hvordan det kan dokumenteres i barnehagen. Dette er formulert slik i forskrift om rammeplan for barnehager (kapittel 7):

Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Et etisk perspektiv skal derfor ligge til grunn ved dokumentasjon av barnegruppen og enkeltbarn.

At Personvernnemnda ikke drøfter spørsmålet om integritetskrenkelse ved filming av barn i sårbare situasjoner, og at det etiske perspektivet er fraværende i nemndas vurdering, kan ha hatt avgjørende betydning for utfallet av saken. Vi etterlyser derfor grundigere refleksjon omkring rekkevidden av nemndas fortolkning av hjemmelsgrunnlaget.

Å vektlegge det etiske perspektivet  

Lærerprofesjonens etiske råd ønsker å løfte de etiske aspektene ved denne saken og ber om at vår uttalelse tas i betraktning i behandlingen av tilsvarende saker i framtiden. Vi etterspør spesielt en mer reflektert tilnærming til hva det vil si å «vektlegge det etiske perspektivet», og hvordan barns personlige integritet kan vernes om. I denne forbindelse kan det være aktuelt å vise til følgende formulering i rammeplanen (kapittel 7):

Vurderinger om barnegruppens og enkeltbarns trivsel og allsidige utvikling skal dokumenteres når det er nødvendig for å gi barnegruppen og enkeltbarn et tilrettelagt tilbud. 

At noe dokumenteres og måten det dokumenteres på, må altså vurderes ut fra hva som er nødvendig. Hvorvidt filming av et barn med et sterkt følelsesutbrudd, kan ses som nødvendig, må vurderes i lys av om det eksisterer andre måter å dokumentere på som er mer i samsvar med forpliktelsen til å verne om barnets integritet.

Det inngår i en barnehagelærers profesjonalitet å kunne observere og beskrive situasjoner barn og barnehagepersonale inngår i, med ord og med uttrykk som inngår i en pedagogisk fagterminologi. En barnehagelærer vil kunne beskrive et barns følelsesuttrykk, for eksempel et sinneutbrudd, og – like viktig – være i stand til å redegjøre for hvilken kontekst dette fant sted i. Å filme et barn med et sterkt følelsesutbrudd er integritetskrenkende og uverdig, og det innebærer også at barnets reaksjon tas ut av konteksten den oppsto i. Denne form for filming kan ikke anses som «nødvendig for å gi barnegruppen og enkeltbarn et tilrettelagt tilbud», all den tid det finnes andre og bedre måter å dokumentere på.

Når saker som omfatter barn og profesjonelt arbeid med barn i barnehage, er til behandling, er det viktig å innhente den form for ekspertise som barnehagelærere besitter. Vi vil også påpeke at barnehagelærerens lojalitet ligger hos barnehagebarna for å fremme deres beste, slik det er formulert i Lærerprofesjonens etiske plattform. Barnehagelærere vil ut fra sitt faglige skjønn kunne være gode rådgivere om Personvernnemnda eller andre instanser i framtidige saker vil sikre at det etiske perspektivet vektlegges ved dokumentasjon i barnehagen.

Lærerprofesjonens etiske råd vil også kunne stille seg til disposisjon som rådgiver i slike saker.