Høringsuttalelse til forslag til ny opplæringslov

Lærerprofesjonens etiske råd (LER) sender herved inn høringsuttalelse til Kunnskapsdepartementets forslag til ny opplæringslov, der det er satt frist 20. desember 2021. Lovforslagets omfang medfører at vi må gjøre utvalg av hva vi har kapasitet til å gi innspill på.

Skoleregler, ordenstiltak, medvirkning og åpenhet

Lærerprofesjonens etiske råd støtter departementets generelle intensjon om å styrke skoledemokratiet. Vi mener det er et godt grep å samle bestemmelsene som gjelder medvirkning, samarbeid, informasjon og skoleregler i en felles del.

Lærerprofesjonens etiske råd vil imidlertid knytte noen kommentarer til sammenhengen mellom kravet om elevmedvirkning, samarbeid med foresatte og utforming og vedtakelse av skoleregler og sanksjoner mot brudd på disse. Våre kommentarer er rettet mot de etiske aspektene ved regler om elevenes plikter og ordenstiltak som innebærer begrensninger for elevenes handlefrihet og privatliv.

Vi vil peke på to aspekter ved dagens skole som gjør det særlig viktig å sørge for at måten skolereglene blir utformet, og ikke minst sanksjonert, gjøres etter demokratiske prinsipper. 

(1)   Digitale plattformer og blanding av elevers skoleliv og privatliv

Skoleregler skal gi regler om rettigheter og plikter for elevene, de skal inneholde regler om orden og oppførsel, om hvilke tiltak som kan brukes der elever bryter reglementet, og om hvordan slike saker skal behandles. Tradisjonelt sett har disse regelsettene hatt som formål å oppnå god orden og oppførsel blant elevene i skoletiden og på skolens område.

I vår tid er det mange problemstillinger som aktualiseres som følge av den omfattende digitaliseringen av skolen. Erfaring viser for eksempel at elevers kommunikasjon på sosiale medier og digitale plattformer kan være kime til konflikter som tas med inn i skolehverdagen.  Dette er også bakgrunnen for at det fremlagte forslaget fastslår at skolereglene i tillegg til å gjelde i skoletiden, også gjelder forhold utenfor skoletiden og skolens område dersom forholdet får innvirkning på elevenes skolehverdag.

Det er forståelig at skolen har et behov for å gripe inn i forhold som påvirker skoledagen. Det som foreslås, innebærer imidlertid reelt sett en utvidelse av skolens mandat til å gjelde også aktiviteter som skjer på tider hvor de foresatte er de som skal sette grenser. Endringen kan oppleves som at skolen utfordrer grensene mellom hjemmets og skolens mandat overfor barna. En slik utvidelse utfordrer også barnets rett til å opprettholde et skille mellom skoleliv og privatliv. Denne type utvidelser mener vi må bygge på grundige forholdsmessighetsvurderinger for å sikre at ikke statlige og kommunale myndigheter lager regler som begrenser handlefrihet og privatliv unødig.

Skoleregler som er utviklet i fellesskap mellom lærere, elever og foresatte, og som er godt kjent for alle parter, er egnet som spilleregler å innrette seg etter for alle parter. Det samme bør gjelde avklaringer av hvor grensene går for skolens inngripen i familiære forhold og elevenes private forhold.

Lærerprofesjonens etiske råd anmoder om at opplæringsloven presiserer at måten saker om brudd på skolereglene skal behandles, særlig når det er tale om hendelser utenfor skoletid og skoleområde, skal fremforhandles i åpenhet mellom skoleeier, lærere, elever og foresatte.

(2)   Skoleprogrammer for kartlegging av psykososialt læringsmiljø

Lærerprofesjonens etiske råd har fulgt med på fremveksten av programmer som har som formål å dekke skoleeiers plikt etter opplæringsloven til å kartlegge det psykososiale skolemiljøet. Felles for mange av disse programmene er at de bygger på en bestemt oppfatning av hva som er akseptabel adferd (orden og oppførsel) hos barn. Mange av disse programmene har også egne regler for hvordan brudd på reglene skal sanksjoneres. Dette er regler som verken skolen, elever eller foresatte har hatt noen medvirkning på. Det er etisk problematisk dersom det utvikler seg praksis med parallelle regler ved siden av skolereglene som ikke er utarbeidet i åpenhet og samarbeid med lærere, barn og foresatte.

Lærerprofesjonens etiske råd vil anmode departementet om å gjøre det tydelig i opplæringsloven at regler om orden og oppførsel, om hvilke tiltak som kan brukes der elever bryter disse reglene, og om hvordan slike saker skal behandles skal komme frem av skolereglene. Det er viktig at det ikke gis anledning til å innføre parallelle regler og sanksjoner som ikke er utarbeidet i tråd med tanken om skoledemokrati.

Fysisk inngripen

Hvordan skaper og opprettholder vi et godt læringsmiljø? Lærerprofesjonens etiske råd er kjent med at lærere, medelever og inventar utsettes for vold. Nødvergeloven kan benyttes når det er fare for liv og helse, og vi advarer mot å åpne for ytterligere fysisk inngripen. Lærertettheten gjør at mange elever ikke får den hjelpen de trenger og blir frustrerte og tar det ut på andre måter. Vi vurderer gjeldende lovverk dit hen at lærere i dag har mulighet til å stoppe elever, uten å gå til ytterligere inngripen. En utvidelse av retten til fysisk inngripen kan bane vei for korporlig avstraffelse noe som er strid med barns grunnleggende rettigheter.

Det viktigste tiltaket for å bedre skolemiljøet er økt bemanning. Andre ansattgrupper bør inn i skolen for å styrke laget rundt læreren Å styrke bemanningen er løsningen for å gi elevene med ekstra behov god opplæring, ikke fysisk inngripen.

Elevmedvirkning

Lærerprofesjonens etiske råd stiller spørsmål ved om retten til elevmedvirkning er formulert tydelig nok. Det er ikke gjort eksplisitt i lovforslaget at det skal settes av tid til formell elevmedvirkning, hvilket er et paradoks når elevmedvirkning er et uttalt ønske i ulike styringsdokument for skolen.

Titulering foresatte

Begrepet foreldre bør erstattes med foresatte.

Formulering om forsterket innsats hele løpet 

Den foreslåtte lovteksten forsterker kravet om kollektiv kompetanse i profesjonsfelleskapet i arbeidet med skolemiljø, mobbing og krenkelser (selv om rapporteringskravet svekkes noe). Samtidig oppheves hjemmel for å gi regler for lærernorm. Det formuleres et krav om forsterket innsats på alle trinn og i alle fag. Disse føringene må følges opp med at det sikres ressurser, bemanning og handlingsrom hos skoleeier/skoleleder/pedagog til å styrke det systemiske samarbeidet rundt opplæringen. Det må settes sammen et lag med god, tverrfaglig kompetanse, men med læreren som den primære bidragsyter. I forslaget beskrives elevens rett til personlig assistanse og fysisk tilrettelegging. Lærerprofesjonens etiske råd ser positivt på at det foreslås nye betegnelser som universell opplæring, forsterket innsats, individuelt tilrettelagt opplæring (innenfor fellesskapet med de tilpasninger som er mulig) fordi disse begrepene er med å legge føringer for et faglig sterkt lag rundt eleven

For å ivareta overordnet del og søkelyset på de tverrfaglige emnene, bør det gis større fleksibilitet i fag- og timefordelingen enn de angitte 10%. Det er i dette arbeidet skolen virkelig kan forsterke innsatsen og gi universell opplæring og individuell tilrettelegging for elevene.  

Lekens betydning

Lærerprofesjonens etiske råd mener elevers rett til lek og lekens betydning for barns trivsel, utvikling og læring bør ha en tydeligere posisjon enn det som er foreslått i forslaget til ny opplæringslov. I høringsnotatet slik det foreligger, kan denne rettigheten leses inn i kapittelet om barns beste og det fysiske og psykososiale læringsmiljøet samt under kapitlene om SFO, men dette er ikke tilstrekkelig. Formuleringene om barnets beste forstår vi dit hen at barns rett til lek er implisitt til stede, men vi mener dette må gjøres mer eksplisitt. Det er uheldig at begrepet lek sjeldent blir brukt, ikke minst med tanke på barns medvirkning og at barnets stemme må bli hørt. Det er viktig at skolen og lærere – ikke bare SFO – legger til rette for og ivaretar barns rett til lek. Derfor er det urovekkende at lekens posisjon er så svakt til stede i høringsnotatet, og at leken ikke nevnt i forbindelse med verken barns læringsprosesser eller lærernes arbeidsmåter.

Lærerprofesjonens har forslag til konkrete endringer, i form av tillegg til det som er foreslått, i paragrafene § 11-2, § 12-7, § 12-2 og § 12-4. Våre tillegg er markert med fet skrift.

§ 11-2: «elevar som står i fare for å bli hengande etter» bør tas ut. Forslag til ny formulering: « elevar som har eit særleg behov for oppfølging».

§ 12-7 Det fysiske miljøet. Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Dei har også rett til eit fysisk miljø inne og ute som legg til rette for leik og fysisk aktivitet. (…) Ved avvik frå normene må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel er tilfredsstillande med omsyn til tryggleik, helse, trivsel, leik og læring.

§ 12-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø. Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, inkludering, trivsel, leik og læring.

§ 12-4 Plikt til å sikre eit trygt og godt psykososialt skolemiljø (aktivitetsplikt). Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på korleis elevane har det, og om mogleg gripe inn dersom nokon krenkjer ein elev med til dømes mobbing, vald, diskriminering, utestenging eller trakassering.