Rådsuttalelse i forbindelse med Malkenessaken

Ytringsfrihet for elevers beste

(Teksten ble opprinnelig publisert i Aftenposten 22. april 2018 i noe redigert form)

De siste ukene har det stormet rundt Simon Malkenes og hans deltagelse på Dagsnytt 18, 5. mars. Debatten i Dagsnytt 18 handlet om hvordan Malkenes mener fritt skolevalg i videregående skole i Oslo forårsaker oppsamling av elever med faglige og sosiale utfordringer ved enkelte skoler. Den debatten skal vi ikke ta opp her.

Det vi ønsker å sette søkelyset på er Malkenes gjengivelse av et hendelsesforløp i en skoletime basert på egne erfaringer, og det påfølgende varsel om personalsak mot ham. Malkenes beskriver en kaotisk skoletime med rom for lite faglig innhold og store sosiale utfordringer. I Dagsnytt 18 argumenterer Malkenes med at en slik skoletime kan utspille seg på hans skole og andre lignende skoler i Oslo. Malkenes identifiserer hverken enkeltelever eller spesifikke klasser gjennom sitt eksempel, og gjentar at det er systemet han er kritisk til og ikke elevene.

Malkenes understreker i Dagsnytt 18 at hans hovedanliggende er at Ulsrud skole og andre lignende skoler skal kunne tilby «sårbare elever» og «elever med prekære livssituasjoner» et klasserom hvor de kan oppleve mestring, trygghet og læring.

Simon Malkenes har i en årrekke kjempet for åpenhet om det som skjer i Osloskolen, i bok, avisinnlegg og sosiale medier. Hans hovedfokus har vært på hvordan politiske rammer og strukturer påvirker elevers sosiale og pedagogiske hverdag. Så må man gjerne være enig eller uenig med Malkenes i hans argumenter knyttet til de ulike sakene han tar opp. Det hører med i et demokrati.

Lærerprofesjonens etiske plattform sier:

Lærerprofesjonen

- bruker ytringsfriheten og deltar aktivt på faglige og utdanningspolitiske arenaer

- står imot press fra aktører som vil gjøre barnehagebarn og elever til midler for sine mål

- tar ansvar for å varsle når rammevilkår skaper faglig og etisk uforsvarlige tilstander

 

Læreprofesjonens etiske råd mener at Malkenes den 5. mars 2018 brukte ytringsfriheten sin og varslet om rammer han mener skaper faglige og etiske uforsvarlige tilstander i enkelte videregående skoler i Oslo. Lærere må fritt kunne uttale seg om styring av skolen uten frykt for represalier fra skoleledelse og/eller skoleeier.

 

For Lærerprofesjonens etiske råd

Birte Simonsen (leder)

Hilde Wågsås Afdal

Rådsuttalelse om bruk av "roboter"/kommunikasjonsverktøy i undervisning

Lærerprofesjonens etiske råd noterer seg at utplassering av kommunikasjonsverktøy med overføring av lyd (toveis) og bilde (enveis) er tatt i bruk i undervisningssituasjoner i Norge. Tilgangen til å bruke slike verktøy i klasserommet aktualiserer en rekke spørsmål. Spørsmålene knyttes til beslutningsprosedyrer og beslutningsansvar, til personvern samt rettighetene til både direkte brukerne og øvrige involverte personer.

I brev fra mai 2017 uttaler Kunnskapsdepartementet at søknader om utplassering av denne typen verktøy bør imøtekommes dersom det ikke er til hinder for undervisningen eller går ut over de andre elevene. Hva som kan sies å representere slike hinder sies det ikke noe nærmere om.

Lærerprofesjonens etiske plattform sier at profesjonens samfunnsmandat er å fremme barnehagebarn og elevers læring, utvikling og danning. Lærerprofesjons etiske råd vil påpeke det dilemmaet en lærer vil befinne seg i hvis en må veie behovene til en langtidssyk elev og undervisningsopplegg rettet mot de øvrige elevene opp mot hverandre. Det betyr at lærerens profesjonelle skjønn må være en viktig faktor i diskusjonen. Hvordan og hvor ofte verktøyet skal anvendes og virkninger av anvendelsen bør være gjenstand for jevnlig vurdering. Lærerprofesjonens etiske råd mener at etisk refleksjon og dialog omkring sentrale dilemmaer ved bruk av denne typen hjelpemidler er viktig, og at det bør drøftes hvilke forhold som må være til stede før utplassering i undervisningssituasjonen.

Kunnskapsdepartementet understreker at utplassering av denne typen kommunikasjonsverktøy må regnes som et tillegg og ikke erstatte langtidssyke elevers rettigheter til undervisning etter Opplæringsloven. At dette er et supplement og ikke selve tilbudet, innebærer at det ikke nødvendigvis er en ordning som brukes hele skoledagen igjennom. I tillegg betoner Kunnskapsdepartementet at dette regnes som et frivillig tiltak både fra elevens og fra skolens og skoleeiers side. Her er det viktig å vektlegge frivilligheten og at det ikke er et tiltak som kan pålegges. Også gratisprinsippet må vektlegges.

I Lærerprofesjonens etiske plattform er elevenes personvern et sentralt punkt. Det betones at personopplysninger skal forvaltes på måter som verner om barnehagebarn, elever, foresatte og kollegers integritet og verdighet, og at mulighetene for elektronisk informasjonsspredning krever særlig kritisk årvåkenhet. Datatilsynet har uttalt at Lov om behandling av personopplysninger kommer til anvendelse ved bruk av toveis kommunikasjonsverktøy i klasserommet. Loven nevner særlig hensynet til den enkeltes integritet. Dette innebærer at det stilles krav til samtykke av hver enkelt som involveres og at informasjon gis til alle berørte parter. I tillegg stilles det krav til ansvarlige myndigheter knyttet til internkontroll og informasjonssikkerhet

Lærerprofesjonens etiske råd vil peke på at utplassering av elektroniske verktøy ikke må skje for fort. Stat, fylkeskommuner og kommuner må først innføre solide rutiner der alle hensyn er tatt, og der lærerne som sentrale fagpersoner har en sentral rolle.

På vegne av Lærerprofesjonens etiske råd: Birte Simonsen og Sine Charlotte Gade

Rådsuttalelse om lærerrollen når voksne med liten eller ingen skolebakgrunn søker statsborgerskap

Statsborgerskap på prøve

Lærerprofesjonens etiske råd har mottatt en bekymring fra lærere som jobber med voksne med liten eller ingen skolebakgrunn, som søker om norsk statsborgerskap. Bekymringen omhandler at det etter endringer i Statsborgerloven kreves at søkere om norsk statsborgerskap må ha oppnådd nivå A2 på norskprøve muntlig, og bestått samfunnskunnskapsprøve på norsk. Det er krevende å oppnå disse kravene for nevnte gruppe søkere. Bekymringen rettes også mot det problematiske ved at lærere har ansvar for å vurdere nevnte gruppe elever. Denne uttalelsen vil ta for seg siste del av bekymringen.

I Lærerprofesjonens etiske plattform, står følgende om Lærerprofesjonens etiske ansvar: «Vi har ansvaret for tillitsfull samhandling med dem vi jobber for og med. Vår lojalitet ligger hos barnehagebarn og elever for å fremme deres beste. Sannferdig formidling av kunnskap og faglig god tilrettelegging er avgjørende.» Videre fremheves det at: «Barnehagelærere, lærere og ledere er faglig funderte og etisk reflekterte i arbeidet med vurdering.»

Lærerprofesjonens etiske råd mener at lærere ikke skal ha ansvar for å vurdere nevnte gruppe elevers besvarelser som er avgjørende for at elevene kan søke om norsk statsborgerskap. En slik vurdering går utover lærers rolle i vurdering. Lærerprofesjonens etiske råds standpunkt har sin årsak i at en vurderingspraksis der læreres vurderinger blir avgjørende for om elever får statsborgerskap eller ei, vil komme i konflikt med lærernes profesjonsetiske plattform.

 

På vegne av lærerprofesjonens etiske råd: Alexander Meyer og Vibeke Solbue

 

Rådsuttalelse: Barnas beste som grunnlag for lærernes handlinger

Sylvi Listhaug har uttalt seg om at voksne som er i kontakt med flyktningbarn har et spesielt ansvar for å melde fra om de reiser tilbake til landet de flyktet fra på for eksempel ferie. Hun nevnte særlig lærere og ba de ringe Utlendingsdirektoratet (UDI), slik at UDI kan undersøke saken nærmere.

For lærere i skole og barnehage er det barnets beste som skal være styrende for arbeidet deres. Dette kommer til uttrykk i blant annet FNs barnekonvensjon, hvor barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle handlinger som berører barn. Lærernes lojalitet ligger hos barnehagebarna eller elevene. Barnets behov for trygghet og omsorg er også en grunnleggende verdi i lærernes arbeid, slik det kommer til uttrykk i Lærerprofesjonens etiske plattform.

Barna skal være trygge på skolen. De skal også være trygge på at det de sier til læreren sin blir behandlet på best mulig måte. De skal ha tillit til læreren sin. Det er derfor lærere har taushetsplikt. Men får læreren informasjon om forhold som truer barnets liv og helse, så utløser det opplysningsplikt. Dette er også for å skape trygghet hos barnet. Både taushetsplikt og opplysningsplikt er pålagt lærerne gjennom lovverket.  

Barnets beste skal være i fokus, både når det gjelder taushetsplikten og opplysningsplikten. Om et barn tas tilbake til et hjemland av foreldre som har flyktningstatus, kan det være en av flere situasjoner som utløser lærerens opplysningsplikt. Det er likevel viktig å understreke at det ikke er UDI som skal motta denne informasjonen. Lærerne skal ta dette med de rette instanser, som for eksempel barnevernet.

Lærere er ikke ukjente med vanskelige etiske dilemmaer. Vurderingen av om reise til et land er i barnets interesse, kan være et slikt. Tilliten til barnet og familien må veies opp mot ansvaret for å forebygge farlige situasjoner for barnet. Lærerprofesjonens etiske råd ønsker å understreke at barnets beste er det grunnleggende profesjonsetiske hensynet alle lærere er forpliktet på når de gjør vurderinger i sitt arbeid.

Lærerprofesjonens etiske råd 7. august ved
Madeléne Leidland
Anne Kristine Bergem
Einar Øverenget
Alexander Meyer
Marius Andersen
Vibeke Solbue
Cecilie Van Der Hagen Johansen Perez
Hilde Wågsås Afdal
Birte Simonsen (leder)
Caroline Brandth (nestleder)

Høringssvar på forslag til ny generell del av grunnopplæringen

Høringsuttalelse til ny generell del av læreplanen/overordnet del – verdier og prinsipper

Lærerprofesjonens etiske råd ser mye positivt ved høringsutkastet og vil fremheve grepet som tydelig tufter ny generell del på menneskerettigheter og Barnekonvensjonen. Teksten har et lett tilgjengelig, presist og flytende språk.

Vi har imidlertid følgende merknader til utkastet:

1.     Overskrifter: 1. Overordnet del – verdier og prinsipper. 2. Prinsipper for læring og utvikling.

Rådet er kritisk til at tittelen er endret til "overordnet del". Benevnelsen "generell del" er godt innarbeidet i skolen. Alternativt vil en kunne tenke seg tittelen "grunnleggende verdier".

Læring og utvikling er individuelle prosesser som ikke kan la seg innordne etter prinsipper. En faglig ukorrekt tittel bør ikke brukes i en læreplan. Derfor bør denne delen kalles Prinsipper for opplæring eller bare Læring og utvikling,

2.  Form

I både del 1 og 2 innledes hvert avsnitt med en setning som er formulert som et læringsutbytte, uten at setningene eksplisitt er gitt en slik status. Læringsutbyttebeskrivelser i fagene har de senere årene fått i økende grad en styrende funksjon i skolens innhold og organisering.

Rådet ber Kunnskapsdepartementet avklare statusen på det som tilsynelatende nå er læringsutbytter i overordnet del.

3. Generelt: Synet på læring og på barn/elever

Utkastet kan etterlate et inntrykk av inntrykk av at dersom man bare gjør eninnsats, blir man kunnskapsrik, omsorgsfull, klok, osv. Hva med de som ikke klarer det? Dette er etisk problematisk. Alle barn blir ikke nødvendigvis som en ønsker.

Elevsyn/læringssyn i dokumentet framstår som i stor grad som individuelt og instrumentelt – en kausalitet mellom innsats og resultater. At lek ikke nevnes, både som viktig i seg selv og som grunnlag for læring, er et savn i utkastet. Uttrykksformen at skolen skal"utruste elever med motivasjon" viser en litt underlig bruk av motivasjonsbegrepet.

Vi finner ellers svært gledelig at departementet understreker at resultatstyring ikke skal føre til uheldige konsekvenser for elever og at vurderingsresultater i hovedsak skal fremme elevers læring og ikke dokumentasjonsbehovet i seg selv (s. 16).

Rådet anbefaler en gjennomgang av teksten med et særlig kritisk blikk på læringssyn og synet på elever.

«Etisk bevissthet» bør utdypes, ved for eksempel: «Etisk bevissthet er å kontinuerlig være på søken etter det rette og det gode» (s. 6)

Dybdelæring er et begrep som etter Ludvigsenutvalget er mye anvendt i skolesammenheng. Det bør i en læreplan ha en klar definisjon.

I definisjonen av kompetanse (s 11) burde også verdier være et element.

4. 1.2 Kultur, identitet og mangfold

Høringsutkastet sier: Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og skal bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap.

Opplæringen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, samtidig som den skal åpne dører mot verden og fremtiden. Kristen og humanistisk arv og tradisjon er en viktig del av landets samlede kulturarv og har spilt en avgjørende rolle i formingen av samfunnet. Denne arven har utviklet seg opp gjennom historien. Det har gitt grunnlaget for en styreform og en rekke verdier og kulturelle tradisjoner som bidrar til å samle menneskene i landet. Den samiske kulturarven er også en del av kulturarven i Norge.

Rådets kommentarer: I en årrekke har det vært en diskusjon om hvordan vi skal tolke landets samlede kulturarv, og rådet etterlyser en mer konkretisering av hva som legges i dette begrepet i den generelle delen. Vårt forslag er at ordet «kulturarv» fjernes, og at setninger med begrepet omskrives i noe mindre essensialistiske ordelag.

Mangfoldsbegrepet slik det anvendes, er ikke presist nok. Rådet ser gjerne at mangfold kan defineres videre enn etnisitet, religion og språk ved også å inkludere ulike former for funksjonshemming.

Det er positivt at generell del fokuserer på å skape en bevissthet rundt det norske  mangfoldet, men rådet er kritisk til å liste opp en rekke nasjonale minoriteter uten at det også påpekes at andre minoriteter er med på å forme den felles norske kulturen.

5. Skolen og lærernes flerkulturelle kompetanse

Høringsutkastet sier: Gjennom alle tider har samfunnet blitt påvirket av ulike strømninger og kulturtradisjoner. Kulturelt, språklig og livssynsmessig mangfold setter sitt preg på samfunnet og skolen. Skolen skal ivareta dette mangfoldet og inkludere alle. Dette stiller store krav til skolen og lærernes flerkulturelle kompetanse. Skolen skal støtte elevenes utvikling av egen identitet og legge til rette for at alle kan oppleve at de hører hjemme i skolen og i samfunnet.

Rådet vil anføre: På bakgrunn av nyere forskning vil ikke en flerkulturell kompetanse hos lærerne nødvendigvis bety at skolen klarer å ivareta mangfoldet og inkludere alle. Rådet foreslår at generell del vektlegger behovet for interkulturell kompetanse, hvor det i større grad vektlegges en relasjonell kompetanse med fokus på intersubjektivitet.

6. 2.2. Teknologi

Høringsutkastet berører både positive og mer utfordrende sider ved økt digitalisering av skole og barnehage. Det er viktig med "god dømmekraft hos den enkelte." Det er likevel ikke nok når en tar i betraktning den digitaliseringsbølgen som er på vei inn i undervisning.

Rådet vil anbefale at en i større grad også ser på systemiske utfordringer for eksempel ved bruk av robotteknologi når det gjelder spredning, lagring og personvern.

7. 2.4 Grunnleggende ferdigheter

Skolen skal legge til rette for og støtte elevenes utvikling av de fem grunnleggende ferdighetene gjennom hele opplæringsløpet.

Rådet vil anbefale at sosial kompetanse legges til som en grunnleggende ferdighet i tillegg til de fem eksisterende.

8. 3.3 Profesjonsetikk

Lærprofesjonens etiske råd har et særskilt ansvar for Lærerprofesjonens etiske plattform. Det er viktig at også lærerplanens overordnede del også reflekterer profesjonsetikk.

Rådet anbefaler at man ipunkt 3.3 s. 17benytterog definerer begrepet «profesjonsetikk» for å skape ytterligere bevissthet hos lærere på det området.

9. 3.3. Foreldres/foresattes, elevers og andre yrkesgruppers rolle

Innledningen til kapitlet nevner de ansattes ansvar for skoleutvikling.

Rådet anbefaler at foreldre/foresatte, elever og andre aktører gis en tydeligere plass i utviklingen av skolen.

Høringssvar Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Kunnskapsdepartementet sendte ut forslag til ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver på alminnelig høring 20.10.16. Rammeplanen er en forskrift til barnehageloven, jf. § 2 syvende ledd. 

Høringsutkastet bygger på rammeplanen fra 2006, forslag fra en arbeidsgruppe ledet av professor Elin Eriksen Ødegaard som leverte sitt forslag til ny rammeplan til Utdanningsdirektoratet våren 2014, Meld. St. 19 (2015-2016) Tid for lek og læring – Bedre innhold i barnehagen og Innst. 348 S (2015-2016). I tillegg bygger høringsutkastet på NOU 2010:8 Med forskertrang og lekelyst, NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole, NOU 2015:8 Fremtidens skole – Fornyelse av fag og kompetanser, NOU 2015:2 Å høre til – Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø og Prop. 33L (2015-2016) Endringer i barnehageloven (tilsyn mm) og Innst. 344 L (2015-2016). Prosessen før høringen har vært bred, grundig og har vart over tid. Kunnskapsdepartementet har arbeidet med ulike utkast med anledning til innspill på møter og fagseminarer. En rekke med fagspesialister, fagmiljøer og sektorrepresentanter og en egen referansegruppe har vært involvert i prosessen.

Følgende høringssvar spilles inn fra Lærerprofesjonens etiske råd

1. Rammeplanens omfang og struktur

Lærerprofesjonens etiske råd (heretter «rådet») ser positivt på at rammeplanen nå er kortet ned og gjort mer tilgjengelig. Et kortere dokument med mindre tekst, gjør at viktige verdier, begrep og oppgaver kommer tydeligere frem. Vi anerkjenner også at det er gjort relevante og viktige valg i arbeidet med å utvikle barnehagen i samsvar med utfordringene som finnes i barnehagen og dagens samfunn. Vi ønsker også innledningsvis å gi anerkjennelse for gjennomføringen av de fylkesvise høringskonferanser. Vi har forventninger til at det som kom frem i disse, vil bli tatt med videre i prosessen med å sluttføre arbeid med nye rammeplan. 

2. Rammeplanens formål og innhold
 

a. Synet på barn
Barns medvirkning er i større grad vektlagt enn i tidligere rammeplan og det ser rådet på som positivt. Slik rammeplanen nå er formulert blir allikevel fokuset på normalprogresjon og «måle-veie logikk» stående i kontrast til medvirkningsfokuset. Rådet mener at rammeplanen fremmer et for snevert syn på normalitetsbegrepet der synet på barn er mer preget av barnet som objekt, ikke subjekt. 

Utkastet er generelt preget av mangelforestillinger om barn; voksne er fremstilt som de som skal gi, barna som skal motta (omsorg, ferdigheter, kunnskap). På denne måte gjenspeiler ikke utkastet nyere forskning blant barn: barn som sosiale aktører og medskapere av kunnskap og kultur. 

De minste barnas tilnærming til verden er svekket i utkastet. Språk kobles utelukkende til verbalspråk, kropp og affekter er utelatt som tilnærmingsmåter. Dette kan være med på å marginalisere de minste barna, og konstruere dem som mindre kompetente og meningsberettiget enn nødvendig

Den store satsing på psykisk helse i hele utdanningsløpet er ikke reflektert i rammeplanen. 

Barns rett til integritet og personvern: Setningen fra gjeldende rammeplan «Dersom det skal settes opp spesifikke mål for enkeltbarn, må dette ha en begrunnelse, og målene må settes i samarbeid med foreldre og eventuelle samarbeidspartnere utenfor barnehagen» og «barnehagen skal normalt ikke vurdere måloppnåelse hos enkeltbarn i forhold til gitte kriterier» At disse er tatt bort fra høringsutkastet er en svekkelse av personvern. Rådet stiller seg kritisk til at det ikke legges noen føringer i.f.t dokumentasjon av enkeltbarn, men at ny rammeplan åpner opp for mer kartlegging og dokumentasjon. 

På høringsutkastets s. 7 står det: Gjennom foreldreråd og samarbeidsutvalg skal barnehagen legge til rette for at foreldre og barnehagen jevnlig kan utveksle observasjoner og vurderinger om barnegruppens trivsel, utvikling og læring». Rådet oppfordrer Kunnskapsdepartementet til å se på denne formuleringen med tanke på barnas rett til personvern. 

b. Lekens plass i barnehagen
Barns primære uttrykksform er leken. Av den grunn bør det presiseres i ny rammeplan at barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet, der leken er en kjernevirksomhet som alle aktiviteter springer ut fra. Ved å ivareta lekens sentrale plass verner man om barnas primære livsuttrykk. Rådet mener at lekens sentrale plass for alt innhold og oppgaver ikke kommer tydelig nok frem i dagens forslag. 

Det er en tydelig «læringsvending» i utkastet. Det dreier seg om en dreining av fokus vekk fra fokus på lekens egenverdi og over på læring. Leken er i hovedsak blitt et middel for læring. Leksens posisjon som verdifull i seg selv uten tanke på mulig læringsutbytte svekkes ytterligere i utkastet. 

Det bør være en presisering av barnehageansattes ansvar for å gi rom, også til det barn selv opplever som lek. 

I kulepunktene for hva personalet i barnehagen skal, er det lagt opp til en voksen som skal observere, legge til rette for, fremme, observere og veilede. Dette oppleves som et svært snevert syn på voksenrollen i lek. Vi savner et kulepunkt som omhandler aktive voksne som deltar i leken på barnas premisser og ut fra et bredere syn på hva lek er

I utkastet står det at ansatte skal ivareta barnas behov for lek. Mens barnehagen skal fremme både danning, læring, sosial og språklig kompetanse. Gjennom at slike vesentlige ordlyder/språkformuleringer brukes, bidrar det til at noe løftes frem som viktigere enn andre: Å fremme blir viktigere enn å ivareta. I lærerprofesjonens etiske plattform står det at lærere og ledere også skal «fremme» barns mulighet for lek. Lek er der sidestilt med læring og danning. 

Den frie lekens plass i hverdagen havner i skyggen av alle SKAL målene for personalet. Leken for lekens skyld må vike plass for læringsperspektivet. Lek er et mål i seg selv, ikke et middel for å oppnå målbar læring. 

c. Personalets rolle
Det er en vesentlig økning i bruk av ordet «skal». Gjennom alle styrende SKAL-mål for personalet fratas barnehagen et pedagogisk handlingsrom og barnehagelæreren profesjonelle skjønn og autonomi svekkes. 

Formuleringen «den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut ifra lokale forutsetninger og behov» som tidligere sto i forrige rammeplan er tatt ut fra dette høringsforslaget. Når dette skjer i kombinasjon med at eiers juridiske ansvar for kvalitet fremheves i høringsforslaget er dette svært urovekkende for barnehagelærerprofesjonens profesjonelle handlingsrom. 

Det er alvorlige mangler rundt styrers og barnehagelærernes overordnede faglige og etiske ansvar. De faglige og etiske forpliktelsene må ivaretas av dem som har kunnskap om barn og som daglig er tett på barna, profesjonen. Barnehageeier har ikke kunnskap om de ulike barnehagene og barnegruppene på samme måte som de som daglig er til stede i barnehagene og vet hvilke pedagogiske vurderinger som bør tas. 

Styrer er i det nye utkastet redusert til mellomleder med ansvar for å videreføre eiers krav fremfor å drive organisasjons- og endringsledelse for barnas beste. Styrer fratas dermed i stor grad sitt profesjonelle handlingsrom og skjønn. 

Med tanke på at det er flere konkrete krav til ansattgrupper er det merkelig at assistentgruppen holdes utenfor. Assistenter utgjør den største gruppen av ansatte i barnehagen og er den gruppen voksne som i aller størst grad står for det daglige møtet med barna og har størst ansvar for å forvalte barns beste. 

Rammeplanen er tydelig preget av et ønske om å utvikle et «verktøy» som gjør det enklere å føre tilsyn med barnehager og hvor det er juridisk lettere å gå barnehagene etter i sømmene. Rådet stiller seg kritisk til å formulere et rammeplandokument som i så stor grad formuleres som et styrings- og kontrollverkttøy. Rådet frykter at konsekvensen av dette kan bli at barnehagens samfunnsmandat og grunnleggende verdier kommer i bakgrunnen og blir underordnet målet om styring og kontroll. 

For Lærerprofesjonens etiske råd
Alexander Meyer (leder) 
Caroline Brandth (rådsmedlem) 
Hilde Wågsås Afdal (rådsmedlem) 

 

Last ned PDF av høringsuttalelsen

Rådsuttalelse i forbindelse med overgrepssakene

Lærerprofesjonens etiske råd ser svært alvorlig på avdekkingen i Utdanning om seksuelle overgrep begått av lærere og ansatte i skole og barnehage. Alle lærere i Norge er forpliktet på Opplæringsloven og Lærerprofesjonens etiske plattform.  

Seksuelle overgrep begått av ansatte i skole og barnehage representerer et alvorlig tillitsbrudd mellom barnet/den unge som blir utsatt for seksuelle overgrep og den voksne overgriperen. Det kan også bidra til å bryte ned det fundamentet av tillit skole og barnehage bygger sitt virke på. Barn og unge har krav på beskyttelse når de er i barnehagens og skolens varetekt. 

Ved siden av å fordømme disse kriminelle handlingene vil rådet rette søkelyset mot forebygging. Artiklene i Utdanning viser med all mulig tydelighet at mennesker med disse tilbøyelighetene trenger veiledning og hjelp før de begår seksuelle overgrep. Derfor er åpenhet omkring og kunnskap om disse spørsmålene av stor betydning. 

Lærerprofesjonens etiske råd ber også institusjonene som utdanner morgendagens lærere være seg sitt ansvar bevisst ved å tematisere konsekvensene av seksuelle handlinger mot barn og unge, samt konsekvensene av å ikke melde fra når en mistenker eller får informasjon om at en kollega begår seksuelle overgrep mot barn og unge. God lærerkompetanse innebærer ikke bare å kjenne sitt fag, men også ha en solid etisk forankring slik at man forvalter sine arbeidsoppgaver i samsvar med interessene til de barna og elevene man har ansvaret for. God kjennskap og innsikt i Lærerprofesjonens etiske plattform er et svært godt utgangspunkt for en god etisk praksis i skolen. 

Læreprofesjonens etiske råd, ved rådsleder Alexander Meyer.